torsdag 1. desember 2011

Mens vi venter

"Jeg vil lage adventskalender til deg og Josefine...men du må lage kalenderen!"


Dette var utsagnet fra mannen min for en halv måneds tid tilbake. Han stillte ikke så mange krav, bare at den skulle være enkel å ta med seg når vi reiser på juleferie etter at alle eksamener er unnagjort. 

Jeg bandt litt hyssing rundt bjelkene i gangen. Så hang jeg bare noen av hjertene som jeg laget som jule(tre)pynt i fjor på hyssingen. Jeg bad mannen pakke gavene inn i gråpapir, så kunne vi bare henge gavene rett på. Noen av gavene var pakket inn i butikkens gavepapir, men de passet jo godt med resten. 
De med partall er mine, og de med oddetall er Josefine sine. 


Eneste gaven som mangler, er den på 6.desember...den er sikkert ALT for stor til å henges på snora...hihi
Konglemoro

Jeg er fullt klar over at dette innlegget kommer til å stemme dårlig overens med forrige innlegg. Der var mottoet: Man taver det man haver. Jeg synes jeg fikk en meget fin adventsstake, selv om jeg merker at jeg må bytte ut lysene ofte, hvis jeg skal brenne mer enn bare på søndagene. 

Som en avkobling til eksamenslesing, tok Josefine oss et formiddagsbesøk til Sogndals relativt nye Livslyst - butikken med alt man kunne ønske seg av interiør, klær, accessories og barneklær. 


Det var kommet mange nye varer, og jeg ble selvsagt greper av julens varme og sjarm. Det var selvsagt en del sannhet i forrige innlegg, så jeg måtte jo velge. Hva skulle jeg kjøpe? Av alt det vakre, kom jeg hjem med...joda, du gjettet det sikkert...kongler. Med Emmelines innlegg om kongler i fjorårets førjulstid, var noget forsiktig da jeg visste mannen hva jeg hadde kjøpt. 



Men han er snill. Dialogen gikk slik:
Han: Har du kjøpt kongler?
Jeg: Ja. Er jeg sprø?
Han: Neida...

Og bare for å ha det sagt: Jeg har sett etter fine kongler ute!