Prosjekt bildevegg

Det begynner å bli lenge siden idéen tok form i hodet mitt... Idéen er ikke unik eller spesielt fantastisk, men jeg hadde en tanke om hva jeg hadde lyst til å gjøre med bryllupsbilder og andre bilder av familien. Som med mange andre ting har det tatt litt tid, tatt i betraktning at det nærmer seg ett og et halvt år siden vi giftet oss.

En varm høstdag i Bogstadveien, fant jeg disse bokstavene. Passe store og passe små. Passe matte og passe blanke. De har lagt i hyller, på senga, i pakkeeske, helt til bildeveggen begynte å ta form.  

Så kan jeg jo kanskje oppdatere med bedre bilder når det gode kameraet er tilbake i hus. Det var ikke så lett å ta gode bilder med et lite kompaktkamera.

Nå gjelder det bare å finne noen flere bilder som passer til veggen. Kanskje det blir tatt noen etter at astronauten har kommet til verden? Jeg klarer uansett å glede meg over veggen, slik den er nå.

Stemning

Carolas "O Betlehem du stilla stad" lyder ut av høytaleren og jeg begynner å få ro. Jeg har tatt frem symaskina, saks, nåler og stoff. Jeg klipper hjerter i forskjellige størrelser, mønstre og fasonger, og begynner å sy. Det går riktig så bra. Julepynten begynner å ta form. Men..det er allikevel noe som mangler...stemning.

Carola settes på pause, jeg går på kjøkkenet og finner frem en mandarin. I kjøleskapet står en Lerums julebrus og venter på meg. Tilbake på arbeidsrommet skreller jeg mandarinen, tar en slurk av den røde leskedrikken, lar Carola komme til igjen og fortsetter å sy. Alt faller på plass. Stemning!

PS! Jeg begynner å bli fornøyd med produktene mine. Jeg spør mannen min om hva han synes: "Jo, de ser hjemmelaget ut..." Kanskje er det blikket mitt som gjør at han slenger på et: "Ja, på en positiv måte altså!" Jeg er, forståelig nok, ikke overbevist, så jeg spør: "Ja, kan vi henge de opp til jul, syns du?" Han har endelig skjønt poenget og gir meg det svaret jeg er ute etter:

"Selsvagt! De er kjempefine!!" Det tok sin tid...men det kom.

Av og til er det enkle veldig godt

Når det er høst og blåser lett på de resterende bladene på trærne, er det godt å kose seg med bakverk til formiddagsmat inne i varmen.

Etter å ha sett gjennom kjøkkenskapet og kokebøkene, var det til slutt en gammel klassiker, med hjelp av Ingrid Espelid Hovig, som trakk det lengste strået - scones med smør og syltetøy.

Scones  (16 stykk)

350g hvetemel

3ts bakepulver

1/2ts salt

2ts sukker

50g margarin

2 1/2dl melk

1. Sikt mel, bakepulver, salt og sukker i en bolle. Smuldre inn smøret. Lag en grøft i midten og hell i melken. Rør raskt sammen, deigen skal være litt klissete og løs. Den skal ikke være seig. 

2. Ha deigen på benkeplate med en god del mel på. Rull lett sammen til en tykk pølse og del i fire. Gjør det samme med hver av de fire delene og du har 16 små deler. Form dem, børst av overflødig mel og legg dem på bakeplate med bakepapir.

3. Stekes midt i ovnen - 250°c i 10 minutt.

Som mange andre, har jeg blitt inspirert av å se på veldig mange fine blogger.

Jeg er i permisjon mens jeg venter på et nytt familiemedlem og har derfor litt tid til overs. Denne tiden har jeg forløpig brukt til interessante ting som å sy, strikke, hekle, bake og lage mat, og til mindre interessante ting som å se på tv og ta oppvasken... Nå som mange julegaver og julepynt er ferdig har jeg lyst til å fylle tiden med noe verdifullt.